Flo og fjære kan virkelig lage problemer når du er ute og padler. Det er derfor viktig å ha et forhold til det. Enkelte steder er forskjellen ubetydelig, mens andre er de essensielle. 
I sommer padlet vi på Smøla. her var forskjellen på nærmere 2m. Det vil si at den fjordarmen du padlet ut muligens er tom for vann når du skal inn igjen. Eller du har satt teltet på en holme ved lavvann, og når vannet kommer tilbake står teltet under vann. Da er det kjedelig å ha lagt seg. Flo og Fjære forandrer seg i forhold til månefaser osv. ved nymåne og fullmåne får man såkalt springflo. 
​
Her er to bilder fra samme plass to dager før fullmåne

Vi lå her til dagen før fullmåne og da sto vannet 35 cm fra teltet, mellom 5 og 7 cm lavere. Tidevanntabellen sa da at vannet ville bli ytt ligere 12cm høyere kommende natt, ergo måtte vi forlate denne plassen og finne en høyere opp i terrenget. Dette må man også tenke på når man legger kajakken på land for natten. Vil den bli liggende eller tatt av vannet.
En annen litt artig følge av tidevann er forsinkelse, hvis vann må ut og inn av trange passasjer for å fylle opp "bassenget" så får man tidevannsstrøm. denne kan bli veldig krevende, både å padle opp og ned. Men det betyr også at selv om tidevannstabellen sier maks flo kl. 12 så betyr det ikke det her. Maks vannstand kan komme senere. I de tilfeller er det også viktig å ha sett på kartet, Er det trange passasjer  så tar det lenger tid å fylle opp, og lenger tid å tømme. Dermed er det viktig og ta hensyn til både kart og tidevann før man legger i veg og eller setter opp leir. 

Rossö er et fint utgangspunkt for flere turer. 
Herfra kan du padle over til Koster, men kan også padle flere fine turer innaskjærs, nordover mot Strømstad, eller sørover mot Resö eller Havstensund. Koster kan du se mer av under fanearket Strømstad. Dette er bilder fra nærområdene til Rossö

Telting og bading
se kajakk og Turlivs padlekart Sveriges Vestkyst under fanearket diverse

I dette området er det mange fine sandstrender, så bading og strandhogg med kajakk går som en drøm. Innaskjærs er det veldig mye svaner og annen fugl, spesielt rundt Klinken og Älgölelerans naturreservat, det er grunt og gode næringsforhold for gressetere, men ikke grunnere enn at man helt problemfritt padler rundt. En veldig fin (helge)tur med utgangspunkt Rossö kan være å ta turen innaskjærs fra parkeringsplassen til Klinken, videre nordover forbi Nycleby og opp til Raskerød, før turen går vestover mot Långestrand. Da er det fine teltmuligheter på Inre Burholmen, om det blåser mye, eller ute ved Lökholmen, men her ute er det veldig lite som hindrer vinden. Det er ikke sikkert du sover godt om du får en høststorm rullende inn over Lökholmen, Alternativet er naboøya Langholmen, her ligger man mer i ly. men mister utsikten til storhavet og Koster. Derifra kan turen gå utenfor/innenfor Saltö på veg tilbake til parkeringsplassen på Rossö (les mer om teltplasser på fanearket Strømstad)

Kynna vassdraget finner du i Finnskogen øst for Elverum. 
Elva er et padleeldorado for Kano folk men passer også fint for kajakkfolket. Elva er lettpadlet og passer også for nybegynnere og barnefamilier, men disse bør kanskje holde seg unna de øvre partiene. 

Turen finner dere også på UT sine kart, her er det også avmerket, som dere ser over, telt, og rasteplasser. 

På terrenget virket vannstanden til å være normal, men det var litt for lite vann til at vi klarte padle mellom Kynnsjøen og Silkesjøen. Vi måtte ut av kajakkene utallige ganger og vasse små strekninger, Heldigvis hadde vi valgt plastkajakker, jeg tror ikke vi kunne kommet ned med en glassfiberkajakk i behold. Terrenget er kraftig og tett bevokst helt ned til elva, så eneste mulighet er vannveien nedover.  ​

Første matpause på Silkesjøen. Her fant vi en fin plass som også egner seg godt som leirplass på østsiden og nesten helt sør på vannet. *Det eneste teltet vi så på turen lå på vestsiden av sjøen, hvor også veien går, men det var antakelig noen som var mer opptatt av fiske en padling. Det vaket godt i ut-oset av vannet. 
Herfra og nedover gikk padlingen fint, men det kan være litt skummelt. Det ligger masse gamle trær og stokker i elva. Hvis du ser vannet gjør en annerledes bevegelse ett sted, enn alle andre, er det mest sannsynlig noe som stikker opp i vannskorpa og som i verste fall kan velte deg om du ikke er obs. Elva er en gammel fløtings - elv. siste gang det ble fløtet tømmer her var i 1970, så kanskje noen av de er rester etter en svunnen tid, men også mye trær har veltet ut i elva og blitt liggende med rot og greiner. Vi så også mye spor etter beveren og dens aktiviteter. Den liker jo også og felle trær så de blir liggende ut i vannet. Flere beverhytter så vi også på vei nedover, men ingen bever. Men den er der, så hadde vi padlet i skumringen hadde vi nok stiftet bekjentskap med den også. 

Til å være en så fin og lett tilgjengelig elv, traff vi forbausende få mennesker. Et følge på 5 karer i kajakk hadde slått seg til langs bredden nedenfor Sævsjøen og vi møtte en kajakk på vei oppover enda litt lenger ned. Det er alle vi møtte, og vi så bare det ene teltet oppe ved Silkesjøen, så her er det plass til flere. Også litt lenger ned i elva har du noen raskere partier, men disse var padlebare, og korte, samt en fin avveksling fra de rolige partiene. 

Men stort sett renner elva bedagelig nedover til Kynndammen. Vi parkerte en bil nede ved dammen og tok en bil opp til Kynnvannet. Det er godt med parkeringsmuligheter begge steder og hele veien opp. Veien går stort sett rett ved siden av elva hele strekningen, så her kan man korte ned som man vil. På kartet ser det ut som det greit skal kunne gå an å starte enda høyere opp, og passerer man Kynnadammen, ser det også ut til at man kan padle lenger ned. Men det har jeg ikke funnet noen informasjon om. Kynna løper etter hvert sammen med Flisa som igjen løper sammen med Glomma som igjen renner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad, så hvis man virkelig vil kan man jo fortsette så langt man vil.

Dette var første gangen i Kynnavassdraget, men blir neppe den siste. 

Her er en side med masse relevant informasjon om Kynna

Jeg sa jeg var skeptisk. Jeg veier betydelig mer enn Hege, så jeg regnet med at når det er passe for meg er det hardt for henne, og disse underlagene skal ikke være for harde om du skal sove godt. 
Vi pumpet det opp, la oss på, og da på siden så hoften presset mot bakken. Det var litt rom for meg før hoften gikk i bakken, og det er slik jeg liker det. Det passet også med luft for Hege
Så var det testen om hvor mye vi kom til å forstyrre hverandre når vi beveget oss, men overaskende nok var ikke det så galt. 
Vi har brukt underlaget tre netter nå og har vel ingenting å klage på. Jeg liker å ligge i underbuksa rett på underlaget med soveposen over meg. Det gikk greit uten at jeg følte at det ble klamt. 
Det er ekstra forhøyning ved hode, vet ikke om det er tiltenkt som pute, men det hjalp pakksekken med dunjakka og ligge i ro. Det er min foretrukne pute. Jeg dyttet den ikke av som jeg ofte gjør ellers. 
Det følger med "pumpesekk" noe jeg også var skeptisk til, jeg stoler ikke på noen innebygd pumpe eller pumpe på strøm, ei heller en pumpesekk, men vil helst bruke min egen munn, klarer jeg ikke det, trenger jeg mest sannsynlig ikke underlag heller, og dette underlaget tror jeg du skal slite med å blåse opp med munn, men den fungerte supert. Det eneste er at stoffet i den er flortynt, selv om det sikkert er sterkt kommer jeg til å kjøpe en ekstra i tilfelle. Kjekt å ha. 

Jeg vet selvfølgelig ingenting om kvaliteten på dette underlaget, men jeg har hørt det er bra. Jeg vet at det ikke kan brukes når det blir kaldt, men da er jeg stort sett alene i alle fall, og bruker ett med R-verd på 5 eller mer.  Det var godt å ligge på, vi opplevde ingen av de tingene vi var redde for, men sov godt begge to. Det holdt tett, Det var ikke merkbart mindre luft når vi våknet. Men hadde det vært kaldere i bakken ville vi kanskje opplevd det annerledes. kald luft tar jo mindre plass enn varm luft, og det er normalt. Blåser du opp maks og det er varmt i teltet kan underlaget sprekke. og vise versa, lite luft som blir kaldere gjør at du kommer ned i bakken og du får ett varmetap, og du kan i verste fall begynne å fryse. Så underlag er viktig for komforten, og det må brukes riktig. Du må forsøke ta hensyn til om det blir kaldere eller varmere i løpet av natten.  

Til sommerbruk og dere er to som ønsker å ikke "gli" fra hverandre om natten, så ga dette underlaget et veldig godt inntrykk. 

Dette er en generell pakkliste, og den må korrigeres litt i forhold til årstid. I tillegg kommer padlebekledningen som kan være alt fra kortbukse til full ullmundur under en tørrdrakt. Jeg har hatt en regel i alle år. Det jeg ikke bruker skriver jeg opp, og det blir ikke med neste gang. Det jeg savner, skriver jeg opp, og tar med neste gang. Slik driver jeg på. Det vil neppe noen gang bli en perfekt liste, men det er lærerrikt, og jo mer unødvendig du fjerner jo mer nyttig kan du ha med deg. Uansett om du skal padle, gå tur eller ut med pulk er det begrenset hvor mye du får med deg, og eller orker å bære eller dra på. 
Da har jeg pakket det jeg trenger og er klar for tur. 

26-29/5-22.
Disse dagene brukte Hege og jeg på å bli kjent i nye områder for oss. Det var meldt vind stort sett hele helgen med kast på opp i mot 20m/s, så vi fant det klokt å padle innaskjærs denne turen. 
Det første døgnet var vi nede ved Havstensund, og parkerte på en stor parkeringsplass rett ved inngangen til "sentrum" 

Vi hadde sett på kart at det kunne være fint å ligge på Øya Havsten. Dagen etter padlet vi litt rund og fant 2 andre teltplasser på denne øya. Vi padlet også ut til  Amundholmen her er det fint og er et bedre alternativ. På Havsten er teltplassene preget av å gro igjen, men de kan fortsatt brukes, og sjansen for å få være alene er større enn på Amundholmen. Her er det plass til mange telt, det er fine strender og litt mer åpent. Skal vi forbi her igjen er det nok her vi kommer til å sette teltet. 
Både på Havsten og Amundholmen er det toalett, men toalettet på Havsten er litt trælete å komme til, og å finne. Fra vår teltplass var det enklest å padle dit. ​